Motstand
Det virker som Jesus selv noen ganger ble overrasket over hvor stor motstand han møtte. Dersom Det nye testamente er historien om hvordan Gud kommer til jorden, er et av poengene at han ikke blir tatt spesielt godt imot. Det ender med korsfestelse. En annen gang sier han noe slikt til disiplene: "Når det går slik som dette med det grønne treet (meg) hvordan vil det ikke da gå med det tørre (dere)."
Alt dette viser at det er umulig å bruke både motstand og oppslutning som kriterium på sannhet. Noen ganger viser stor oppslutning at man er på sporet av noe, mens andre ganger følger mengden det tradisjonelle og komfortable, eller det som blir en god fluktrute fra ubehagelige sannheter. Andre ganger begynner et lite mindretall med noe som viser seg å bli veldig bra, andre ganger igjen holder noen fast på galskapen lenge etter den er gått ut på dato.
Hva som er sant og godt kan vi bare finne ut med å tenke, føle, leve og prøve. Når vi så tror at vi har kommet fram til noe viktig og rett og møter motstand, kan det likevel være godt å tenke på det Jesus sa, at å stå for det vi tenker er rettferdig og godt ikke nødvendigvis alltid vil skaffe oss applaus, av og til blir det motsatt, men uansett loves vi altså et himmelrike der ting vil falle på plass.
Stå på, med andre ord, for det du tror på og mener er sant. Motstand verken beviser eller avkrefter at du er på rett spor, men det er uansett noe som noen ganger må tåles. Og da er vi i godt selskap, med både profeter og vanvittige fra nå og tidligere tider...