Gjennom vinduet

Jeg sitter på plentraktoren og prøver å navigere mellom flaggstanga og kristtorntreet. Stemmen til kona mi går gjennom øreklokkene. "Har du nøkler?" "Nei,"sier jeg. "Han (lille sønn) har låst seg inne."

Jeg mister verken humør eller går inn i dype grublerier. Blir handlingsorientert. Henter stigen, klatrer opp mot det laveste åpne vinduet. Det er en varm sommerdag, noen av de små, øvre vinduene er oppe. Rekker ikke ned til mer enn den øverste klemma på et vindu jeg kan klatre gjennom.

Hører lille sønns stemme der inne. "Brumm brumm." Han holder på med den røde trillebilen sin.

Springer inn i uthuset og finner en passende pinne. Klatrer opp igjen. Kona holder stigen. Lirker kjapt opp den nederste klemma. Lille sønn er i rommet når jeg kommer inn.

" 'Oppa" sier han når far kommer hoppende ned på golvet. Han har et nokså enkelt perspektiv på ting.