Spania-VM i 1982, Dag Solstad.

Det første fotball-VM jeg husker var i Spania-VM i 1982. Det husker jeg til gjengjeld godt, både på grunn av sterke opplevelser fra kampene og fordi jeg samlet klistermerker og av en eller annen grunn er flink å huske navn.

Jeg husker fortsatt at Belgia var med og spilte en kjedelig åpningskamp, at jeg var i nesegrus beundring for Dasajev, den sovjetiske keeperen, Zgbiniew Boniek, den polske storskytteren, N'Kono, en fantastisk afrikansk keeper (har glemt om det var Algerie eller Kamerun, høres kamerunesisk ut) og ikke minst Brasil og Frankrike, to lag som spilte nydelig fotball og ble tragisk slått ut, av henholdsvis Italia (verdensmestre, på defensiv, effektiv fotball) og Vest-Tyskland (med fantastisk arbeidsmoral og et råskinn av en keeper).

Jeg trodde dette VM'et var tapt for all tid, i minnenes verden, men o glede, til fødselsdagen min fikk jeg Dag Solstad og Jon Michelets bøker om VM i fotball, fra 1982 til 1998, og det er fantastisk lesning. Særlig Dag Solstad, men etter hvert også Michelet, skriver så kampene blir levende igjen. Dag Solstad har jeg ikke lest siden jeg ble utsatt for "Gymnaslærer Pederens beretning om den politiske vekkelsen som har hjemfart vårt land" på videregående, og det aner jeg at det nok heller var jeg som var umoden enn Solstad som skriver treigt, for han er helt fantastisk å lese. Fornøyelig, fantastisk fotballengasjement, kjempegod skriving, lærerikt (!) og moro.

Nå er jeg halvveis i boka fra 1986, har igjen fått se Diego Maradona på sitt beste for mitt indre øye, bøkene går unna i en fart og noen av barndommens største opplevelser får liv igjen. Anbefales på det sterkeste. Nesten også for folk som ikke bryr seg om fotball.