Å skape et menneske
Å være foreldre er å skape et menneske.
Grensesetting er ett tema. Synet på barn preger valgene våre som foreldre.
Barn er spontane. De gjør det de har lyst til. De viser tydelig hva de føler. Å beherske seg og tåle å ikke få det som en vil er noe som må læres. Måltider, soving, bleieskift, å hindre lille sønn å leke rett ved sjøen eller gå midt i veien - hverdagen gir rikelig med anledning til å lære selvkontroll.
For meg er det viktig å holde en god tone i grensesettinga. Lille sønn har, både for å prøve det ut og for å uttrykke protester, kommet med skjærende og skarpe hyl som går på hørselen løs. For å få slutt med det har vi prøvd det meste - å ignorere det, å si strengt nei, å gå ut av rommet når han hyler, å si au, og så videre. Ingenting virker spesielt godt.
Litt overrasket har jeg blitt i hverdagen av at strenge og milde "nei" virker like godt. Det tar alltid litt tid før sønn lærer en ny grense, men han lærer etter hvert. Han oppfører seg bra rundt doskåla, holder seg unna knappene på oppvaskmaskinen og aksepterer tannpuss mye lettere. I dag i butikken, når jeg sier "denne veien", så kommer han, selv om han noen ganger også springer en annen vei, av nysgjerrighet eller for å leke.
Jeg tror at han er både lærevillig og spontan. Han har plass i seg og interesse for å lære grenser, og mye han har lyst til. Når de milde og de strenge nei'ene virker like godt, er det kjekt å foreløpig, før trassalderen, å kunne velge de milde. Når de ikke virker, fins jo det språket som er lettest å forstå, å flytte ham eller tingen det gjelder vekk, og det skjønner han i hvert fall.
"Low-key on discipline", sier en personlighetstest om hvordan jeg skal være som foreldre. Jeg kjenner meg igjen. Det som er farlig eller skaper store praktiske problemer holder jeg ham unna, litt folkeskikk må han lære, men ellers er det kjekt å se ham utfolde seg spontant og fritt. Vi koser oss.
Grensesetting er ett tema. Synet på barn preger valgene våre som foreldre.
Barn er spontane. De gjør det de har lyst til. De viser tydelig hva de føler. Å beherske seg og tåle å ikke få det som en vil er noe som må læres. Måltider, soving, bleieskift, å hindre lille sønn å leke rett ved sjøen eller gå midt i veien - hverdagen gir rikelig med anledning til å lære selvkontroll.
For meg er det viktig å holde en god tone i grensesettinga. Lille sønn har, både for å prøve det ut og for å uttrykke protester, kommet med skjærende og skarpe hyl som går på hørselen løs. For å få slutt med det har vi prøvd det meste - å ignorere det, å si strengt nei, å gå ut av rommet når han hyler, å si au, og så videre. Ingenting virker spesielt godt.
Litt overrasket har jeg blitt i hverdagen av at strenge og milde "nei" virker like godt. Det tar alltid litt tid før sønn lærer en ny grense, men han lærer etter hvert. Han oppfører seg bra rundt doskåla, holder seg unna knappene på oppvaskmaskinen og aksepterer tannpuss mye lettere. I dag i butikken, når jeg sier "denne veien", så kommer han, selv om han noen ganger også springer en annen vei, av nysgjerrighet eller for å leke.
Jeg tror at han er både lærevillig og spontan. Han har plass i seg og interesse for å lære grenser, og mye han har lyst til. Når de milde og de strenge nei'ene virker like godt, er det kjekt å foreløpig, før trassalderen, å kunne velge de milde. Når de ikke virker, fins jo det språket som er lettest å forstå, å flytte ham eller tingen det gjelder vekk, og det skjønner han i hvert fall.
"Low-key on discipline", sier en personlighetstest om hvordan jeg skal være som foreldre. Jeg kjenner meg igjen. Det som er farlig eller skaper store praktiske problemer holder jeg ham unna, litt folkeskikk må han lære, men ellers er det kjekt å se ham utfolde seg spontant og fritt. Vi koser oss.
posted by Geir Skårland at 20:22
2 Comments:
Spennende med barneoppdragelse, men jeg lurer på om å skape er det rette begrepet å bruke i denne sammenheng? Hva betyr det egentlig å skape? Jeg tenker vel at det er å lage noe ut av nærmest intet (... og Gud skapte verden)? Jeg synes min oppgave mer går på å prege og påvirke gjennom nærvær og oppdragelse. Jeg vet ikke...
Jeg lette etter et annet ord, men fant ikke noe.
Når vi får unger har de jo sin egen personlighet, men jeg er forundret over hvor sterkt vi kan prege dem også... Satser på skape i to betydninger, kanskje forme hadde vært bedre.
Post a Comment
<< Home