Troja
I bruddstykker har jeg sett "Troja" fra 2004, med Brad Pitt, Peter O' Toole, Brian Cox, Rose Byrne og Orlando Bloom som de sterkeste skikkelsene.
Jeg har et par ganger i livet pløyd gjennom Illiaden, som er det urgamle greske heltediktet denne filmen er basert på, først som tegneserie fra "Illustrerte klassikere", noen fantastiske hefter min far samlet på, så i en engelsk prosaversjon som presenterte handlingen, uten spesielt vakkert språk.
Tegneserien er best, filmen en god toer, prosaversjonen dårligst. Derfor er jeg ikke så lei meg eller opprørt over at filmen avviker litt fra originalen. Når forfatteren er død for 2700 år siden må man kunne tilpasse til en ny sjanger uten at snuing-fra-grav blir altfor plagsomt. Plottet i filmen går absolutt opp.
Brad Pitt er nesten alltid god. Selv om jeg ikke forstår hvorfor han gang på gang blir kåret til verdens mest attraktive mann, så overrasker han meg hver gang jeg ser ham på skjermen. Rollene er like, men han har en spesiell utstråling.
Spenningen mellom den griske og forferdelige grekerkongen Agamemnon og det siviliserte Troja er også en god idé. Med en mer karismatisk Hektor som hovedfiende kunne filmen blitt en virkelig klassisk tragedie, familiemannen funker også fint.
Rose Byrne spiller en veldig følsom trojanerkvinne, Paris og Helena blir naive tenåringer, noe som gir filmen en sikkert bevisst og talenede ironi, dialogen er - hurra! - til tider virkelig god. Mye basalt og antikt menneskelig dirrer mellom replikkene. Alt i alt forstår jeg hvorfor filmen ikke kan måle seg med Gladiatoren, til det er det for mye meningsløs vold (noe som også er en del av filmens poeng), men samtidig hever den seg over det bleke gjennomsnittet av filmer med store slagscener. Anbefales, om man ikke venter seg noe som får grunnvollene til å skake.
Jeg har et par ganger i livet pløyd gjennom Illiaden, som er det urgamle greske heltediktet denne filmen er basert på, først som tegneserie fra "Illustrerte klassikere", noen fantastiske hefter min far samlet på, så i en engelsk prosaversjon som presenterte handlingen, uten spesielt vakkert språk.
Tegneserien er best, filmen en god toer, prosaversjonen dårligst. Derfor er jeg ikke så lei meg eller opprørt over at filmen avviker litt fra originalen. Når forfatteren er død for 2700 år siden må man kunne tilpasse til en ny sjanger uten at snuing-fra-grav blir altfor plagsomt. Plottet i filmen går absolutt opp.
Brad Pitt er nesten alltid god. Selv om jeg ikke forstår hvorfor han gang på gang blir kåret til verdens mest attraktive mann, så overrasker han meg hver gang jeg ser ham på skjermen. Rollene er like, men han har en spesiell utstråling.
Spenningen mellom den griske og forferdelige grekerkongen Agamemnon og det siviliserte Troja er også en god idé. Med en mer karismatisk Hektor som hovedfiende kunne filmen blitt en virkelig klassisk tragedie, familiemannen funker også fint.
Rose Byrne spiller en veldig følsom trojanerkvinne, Paris og Helena blir naive tenåringer, noe som gir filmen en sikkert bevisst og talenede ironi, dialogen er - hurra! - til tider virkelig god. Mye basalt og antikt menneskelig dirrer mellom replikkene. Alt i alt forstår jeg hvorfor filmen ikke kan måle seg med Gladiatoren, til det er det for mye meningsløs vold (noe som også er en del av filmens poeng), men samtidig hever den seg over det bleke gjennomsnittet av filmer med store slagscener. Anbefales, om man ikke venter seg noe som får grunnvollene til å skake.
posted by Geir Skårland at 22:16
2 Comments:
Igjen en flott filmanmeldelse fra presten! Troja er en av sloss-filmene jeg ønsker å se. Tenkt på den en stund!
Flott anmeldelse, men jeg deler ikke din entusiasme i forhold til filmen. Opplevde den nærmest som en kalkun. Da foretrekker jeg heller "Kingdom of Heaven", "Arthur" eller "Alexander" som alle kan regnes som liknende filmer.
Post a Comment
<< Home