Tilgivelse

"For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort."

Det kommer opp noen bilder i hodet, av de som i løpet av livet har gjort noe vondt mot meg. Skal jeg tilgi dem?

Ber de om tilgivelse? Er det rett å tilgi uten at det blir bedt om tilgivelse?

Alle, angrende syndere eller ikke, skal behandles godt. Det at det gjøres ondt mot oss skal ikke gjøre oss onde. Hevn og hat gjør verden og forhold mellom mennesker verre.

Det går an å fastholde synder - inntil de er angret, erkjent og oppgjort. Det går an å vende det andre kinnet til, elske sine fiender og behandle folk bedre enn de fortjener. Før eller siden trenger vi det alle sammen.

Det kommer også opp noen andre bilder, mest politiske, fra Midt-Østen, Balkan, Sør-Afrika, om hva som skjer når vond fortid får makt over nåtiden, når ingen ser de andres menneskeverd, men blendes av religion, ideologi, propaganda og frykt.

I slike situasjoner er ordene fra Jesus sterke. Det eneste håpet. Det finnes bare god framtid bak tilgivelsen, før den - helst etter oppgjøret - kommer, kan det da bli fred?

Sterke ord. Rett inn i det smertefulle i mange relasjoner, rett inn i det mørke i verden.

Blir det lys?