Perlekast

"Gi ikke hundene det hellige og kast ikke perler til svin. De vil bare trampe dem ned, vende seg mot dere og rive dere i stykker."

1) Ikke bruk opp kreftene på å gå i motvind. Vinden kan du ikke snu uansett.

Når noe av menighetsarbeidet nekter å fungere kan du spørre deg: Er dette så viktig at det er verdt slitet? Finnes det grep som kan gjøre dette enklere? Eller er motstanden rett og slett et tegn på at dette kan legges til side og kreftene brukes på noe annet?

Det kan være at det du holder på med er "å gi hunder det hellige". Det vil neppe fungere.

Det er ikke tradisjonene som skal ha lojaliteten vår. Formålet og menneskene er det vi må satse på.

2) Det kommer inn med teskje når sleiva blir for stor.

Som forkynner er jeg opptatt av å finne ut hvor mye jeg skal servere hver gang jeg snakker til noen nye. Det kan hende et fullverdig måltid blir for mye, ut fra hva folk har plass til i magen og munnen. Men en smakebit kan få dem til å gi plass for fyldigere kost.

Det handler om teft. Om å vite hvor folk er og snakke til dem der. Kjenne deres spørsmål, deres liv, så det vi sier blir relevant.

Det er ikke bare dogmene, tekstene, ambisjonene våre som skal styre hva vi sier. Det har også mye å si hvem vi snakker til.

3) Vinden blåser dit den vil

Sa Gunnar Thelin, en foredragsholder jeg hørte på et presteseminar i går. Det er et Jesussitat. I menighetsarbeidet vil det være sånn at vi merker at noen tiltak, noe vi driver med har god vind. Det går lett, slår an og lykkes. Sats på det! Noe går tregt, spør hvor viktig det er, kanskje kan det legges til side fordi det ikke er der Ånden blåser akkurat nå.

Mennesker blir aldri svin, selv om de kan oppføre seg på måter som likner. Men alt har sin tid og det er lurt å bruke hodet og hjertet til å finne ut hvordan vi best når inn.