Ingenting er helsvart
Jeg er opptatt av Frp om dagen, og her kommer det en nyansering.
Trond Birkedal er sitert fra landsmøtet. Frp kritiserer FN for ikke å være handlekraftig nok. Det har skjedd mange tragedier i verden, i Rwanda, Kosovo og Kongo uten at FN har kunnet gjøre noe.
Det er nok for enkelt å si at dette beviser at FN ikke er en tjenlig organisasjon. FN er et samarbeidsorgan for nasjonalstater, ikke en verdensregjering. Derfor er ikke FN sterkere enn det samarbeidet enkeltstater klarer å få til, eller det engasjementet positive krefter i verden klarer mobilisere. Det er ofte stormaktene som svikter når FN ikke fungerer, ikke systemet som er for dårlig.
Motivasjonen for å kritisere FN må ikke bare være et ønske om å spare penger. Det er radikalt å ønske seg et FN med mer myndighet, fordi det vil innebære tap av suverenitet for enkeltstater. Jeg mener at det noen ganger er nødvendig, når viktige menneskeretter krenkes i stor skala, men et system som legger til rette for dette kan også fort bli farlig. Hvis viljen er der, burde vi kunne løse mange av verdensproblemene, og å bruke FN er en ryddig måte.
Men Trond Birkedal til ære: Flott at Frp også er opptatt av de store tragediene i verden.
Nå venter vi også spent på hvordan Siv Jensen vil prege partiet. Vi vet hun kan spille sint dame. I Vårt Land i dag presenterer hun seg som verdikonservativ, et av de vakreste begrepene som finnes på borgerlig side, og som jeg som en grønn og rødfarget politiker også gjerne vil ha med meg.
Den siste uttalelsen hun kommer med går meg rett til hjertet: Hun sier at når politikere tenker familiepolitikk tenker de ofte mest på økonomi og på familien som en enhet som skal bidra til samfunnets økonomiske utvikling. Siv Jensen vil sette barna først og synes det er fint om ikke begge foreldrene jobber. Det tror hun gir barna en trygg ballast på vei ut i verden.
Ære være. Det paradoksale er at for meg ville både privatøkonomi og diverse goder bedre seg med Frp styre, likevel har jeg altså hoppet på Kristin Halvorsens båt. Det står jeg fortsatt for. Både SV og Frp er partier som tenker friskt og kan fange opp gode idéer. På det er det ingen som har monopol og det er kjekt å se at det også bor gode verdier hos de mørkeblå.
Selv om politikken totalt sett får meg til å fryse på ryggen.
Trond Birkedal er sitert fra landsmøtet. Frp kritiserer FN for ikke å være handlekraftig nok. Det har skjedd mange tragedier i verden, i Rwanda, Kosovo og Kongo uten at FN har kunnet gjøre noe.
Det er nok for enkelt å si at dette beviser at FN ikke er en tjenlig organisasjon. FN er et samarbeidsorgan for nasjonalstater, ikke en verdensregjering. Derfor er ikke FN sterkere enn det samarbeidet enkeltstater klarer å få til, eller det engasjementet positive krefter i verden klarer mobilisere. Det er ofte stormaktene som svikter når FN ikke fungerer, ikke systemet som er for dårlig.
Motivasjonen for å kritisere FN må ikke bare være et ønske om å spare penger. Det er radikalt å ønske seg et FN med mer myndighet, fordi det vil innebære tap av suverenitet for enkeltstater. Jeg mener at det noen ganger er nødvendig, når viktige menneskeretter krenkes i stor skala, men et system som legger til rette for dette kan også fort bli farlig. Hvis viljen er der, burde vi kunne løse mange av verdensproblemene, og å bruke FN er en ryddig måte.
Men Trond Birkedal til ære: Flott at Frp også er opptatt av de store tragediene i verden.
Nå venter vi også spent på hvordan Siv Jensen vil prege partiet. Vi vet hun kan spille sint dame. I Vårt Land i dag presenterer hun seg som verdikonservativ, et av de vakreste begrepene som finnes på borgerlig side, og som jeg som en grønn og rødfarget politiker også gjerne vil ha med meg.
Den siste uttalelsen hun kommer med går meg rett til hjertet: Hun sier at når politikere tenker familiepolitikk tenker de ofte mest på økonomi og på familien som en enhet som skal bidra til samfunnets økonomiske utvikling. Siv Jensen vil sette barna først og synes det er fint om ikke begge foreldrene jobber. Det tror hun gir barna en trygg ballast på vei ut i verden.
Ære være. Det paradoksale er at for meg ville både privatøkonomi og diverse goder bedre seg med Frp styre, likevel har jeg altså hoppet på Kristin Halvorsens båt. Det står jeg fortsatt for. Både SV og Frp er partier som tenker friskt og kan fange opp gode idéer. På det er det ingen som har monopol og det er kjekt å se at det også bor gode verdier hos de mørkeblå.
Selv om politikken totalt sett får meg til å fryse på ryggen.
posted by Geir Skårland at 19:19
0 Comments:
Post a Comment
<< Home