Drama på badet
Ansiktet strammer seg og blikket blir konsentrert. Hele kroppen samler seg i én målrettet bevegelse. Etterpå er han lettet.
Måltidet fortsetter. Etter hvert går han lys og mett fra bordet, høy på solbærsirup og mammas komler. Han går inn i stua, der han noen minutter etterpå løftes opp kommer i kontakt med min nese, som varer noe sjeldent surt og illeluktende. Sønn har bæsjet.
Han spreller litt i protest, vel vitende om at det nok ikke vil nytte. Vi går opp trappa og han tar en kort avstikker inn mot kontoret der Teletubbies ofte dukker fram på PC-skjermen. Jeg plukker ham opp og han er som vanlig glad når han først kommer inn på badet. Finner fram krakken og leker ved vasken mens far manøvrerer bekledningen over bleia av. Far klarer så vidt i tide å redde ermet på bodyen fra å bli vått.
Opp på stellebordet. Badeboka vekker begeistring, vill blading, begeistrede rop og lett rulling, men holder seg heldigvis på ryggen. Resultatet åpenbarer seg i all sin prakt og lukt, bleia legges rutinemessig utenfor rekkevidde på lokket til søpla, sønn forflyttes til krakken foran vasken igjen for vask. Han ligger stille bare så lenge.
Det er nå det begynner å gå galt. Først får jeg nå tørket litt av ham, men mens far vasker kluten lurer han seg ned og inn i dusjen, der det begynner å sildre uten at det er skrudd på noe dusjhode. Han står fascinert og ser en liten stråle går gjennom bodyen og ned på dusjgolvet. Far bytter vasking av klut ut med flytting av barn og spyling av dusj. Det er etter dusjen er spylt at far snur seg og ser sønn driver med en ny aktivitet: sutting på bæsjeklut. Vill far får tatt bleiekluten fra sønn som dernest går inn i dusjen og tisser igjen.
Flere komplikasjoner følger, men av det mer normale slaget. Det er moro å være far, men nok enda morsommere å være liten gutt.
Måltidet fortsetter. Etter hvert går han lys og mett fra bordet, høy på solbærsirup og mammas komler. Han går inn i stua, der han noen minutter etterpå løftes opp kommer i kontakt med min nese, som varer noe sjeldent surt og illeluktende. Sønn har bæsjet.
Han spreller litt i protest, vel vitende om at det nok ikke vil nytte. Vi går opp trappa og han tar en kort avstikker inn mot kontoret der Teletubbies ofte dukker fram på PC-skjermen. Jeg plukker ham opp og han er som vanlig glad når han først kommer inn på badet. Finner fram krakken og leker ved vasken mens far manøvrerer bekledningen over bleia av. Far klarer så vidt i tide å redde ermet på bodyen fra å bli vått.
Opp på stellebordet. Badeboka vekker begeistring, vill blading, begeistrede rop og lett rulling, men holder seg heldigvis på ryggen. Resultatet åpenbarer seg i all sin prakt og lukt, bleia legges rutinemessig utenfor rekkevidde på lokket til søpla, sønn forflyttes til krakken foran vasken igjen for vask. Han ligger stille bare så lenge.
Det er nå det begynner å gå galt. Først får jeg nå tørket litt av ham, men mens far vasker kluten lurer han seg ned og inn i dusjen, der det begynner å sildre uten at det er skrudd på noe dusjhode. Han står fascinert og ser en liten stråle går gjennom bodyen og ned på dusjgolvet. Far bytter vasking av klut ut med flytting av barn og spyling av dusj. Det er etter dusjen er spylt at far snur seg og ser sønn driver med en ny aktivitet: sutting på bæsjeklut. Vill far får tatt bleiekluten fra sønn som dernest går inn i dusjen og tisser igjen.
Flere komplikasjoner følger, men av det mer normale slaget. Det er moro å være far, men nok enda morsommere å være liten gutt.
posted by Geir Skårland at 20:12
0 Comments:
Post a Comment
<< Home