1. mai
Jeg har blitt rødere med årene.
Etter en blå oppvekst, med sans for gode vilkår for næringslivet, individuell frihet og lave skatter, møtte jeg Thatchers Storbrittania, fikk sans for velferdsstaten og en jobb der jeg får se offentlig sektor fra innsiden.
På muséer rundt omkring i verden har jeg sett at mennesker alltid har drevet med kjøp og salg. Næringslivet er en viktig del av samfunnet og tilbud- og etterspørsel er en praktisk måte å organisere produksjon og distribusjon av ønskede varer og tjenester, men er privat sektor den viktigste i samfunnet? Noen ganger hører vi det.
Det er i offentlig sektor at mange av de viktigste behovene våre blir tatt vare på: Helse, utdanning, politi, kirke, kultur. Slik økonomien vår er organisert, blir det slik at privat sektor på en måte kan si at det er de som skaper de økonomiske verdiene, men det kommer bare av at det er slik pengefordelingssystemet vårt virker. Ingen vil si at det er viktigere med bildeler enn sykehus.
Vi blir opplært til at kapitalisme er noe positivt i seg selv, mest fordi den gir frihet og har fungert sånn tålig i praksis. Marx har likevel stilt gode spørsmål: Hvorfor skal det være slik at eierne av en bedrift skal ha hele overskuddet alle de ansatte har vært med å skape? Hvorfor skal vi finne oss i at kapitalismen lar noen få bli veldig rike, uten å yte særlig mer enn andre?
Det systemet en til en hver tid bruker, er det som gir de aktuelle resultatene. Kapitalismens bakside er det som finnes i verden av fattigdom og nød. Kan det være noe galt med systemet også? De som starter med penger og ressurser har en stor fordel, selv om systemet er åpent for mobilitet.
Jeg satte den forrige regjeringens retorikk litt i vrangstrupen. Den borgerlige tanken er at økonomisk vekst skal skape velferd. Det skjedde ikke under forrige regjering. Den økonomiske veksten gav privatpersoner lavere skatt, men stram kommuneøkonomi. Kommunene forvalter verdier som er mye viktigere enn om vi har råd til plasma-TV og en i-pod til alle i huset.
Det er i privat sektor og hos privatpersoner den norske rikdommen sitter. Vi har en godt utbygd velferdsstat, men det er her det kniper og det er hit penger må flyttes. Det er all grunn til å fortsatt flagge på 1. mai.
Etter en blå oppvekst, med sans for gode vilkår for næringslivet, individuell frihet og lave skatter, møtte jeg Thatchers Storbrittania, fikk sans for velferdsstaten og en jobb der jeg får se offentlig sektor fra innsiden.
På muséer rundt omkring i verden har jeg sett at mennesker alltid har drevet med kjøp og salg. Næringslivet er en viktig del av samfunnet og tilbud- og etterspørsel er en praktisk måte å organisere produksjon og distribusjon av ønskede varer og tjenester, men er privat sektor den viktigste i samfunnet? Noen ganger hører vi det.
Det er i offentlig sektor at mange av de viktigste behovene våre blir tatt vare på: Helse, utdanning, politi, kirke, kultur. Slik økonomien vår er organisert, blir det slik at privat sektor på en måte kan si at det er de som skaper de økonomiske verdiene, men det kommer bare av at det er slik pengefordelingssystemet vårt virker. Ingen vil si at det er viktigere med bildeler enn sykehus.
Vi blir opplært til at kapitalisme er noe positivt i seg selv, mest fordi den gir frihet og har fungert sånn tålig i praksis. Marx har likevel stilt gode spørsmål: Hvorfor skal det være slik at eierne av en bedrift skal ha hele overskuddet alle de ansatte har vært med å skape? Hvorfor skal vi finne oss i at kapitalismen lar noen få bli veldig rike, uten å yte særlig mer enn andre?
Det systemet en til en hver tid bruker, er det som gir de aktuelle resultatene. Kapitalismens bakside er det som finnes i verden av fattigdom og nød. Kan det være noe galt med systemet også? De som starter med penger og ressurser har en stor fordel, selv om systemet er åpent for mobilitet.
Jeg satte den forrige regjeringens retorikk litt i vrangstrupen. Den borgerlige tanken er at økonomisk vekst skal skape velferd. Det skjedde ikke under forrige regjering. Den økonomiske veksten gav privatpersoner lavere skatt, men stram kommuneøkonomi. Kommunene forvalter verdier som er mye viktigere enn om vi har råd til plasma-TV og en i-pod til alle i huset.
Det er i privat sektor og hos privatpersoner den norske rikdommen sitter. Vi har en godt utbygd velferdsstat, men det er her det kniper og det er hit penger må flyttes. Det er all grunn til å fortsatt flagge på 1. mai.
posted by Geir Skårland at 22:25
0 Comments:
Post a Comment
<< Home