Gjensyn

Sønnen min har vært ei uke på Sørlandet.

Små barn lever i øyeblikket. Da jeg var ei uke i USA i høst tok det litt tid før han tinte opp da jeg kom hjem.

Følelsene sitter utenpå hos 16-måneders gutter. I går i sekstida rullet bilen med de to inn i gårdsrommet. Jeg fikk øye på dem fra kjøkkenbenken, fant treskoene og sprang ut.

Lille beste venn sto på andre sida av bilen, på vei til å tusle bort mot dissa. Men han hørte at jeg kom og snudde seg og smilte sjenert og veldig glad. Det boblet på innsiden hos far og lille sønn smilte også veldig godt. "Er du her far, det var veldig kjekt og lenge siden. Jeg er veldig glad i deg" syntes jeg øynene og ansiktet sa.

Vi gikk bort til dissa og smilet satt i lenge på det lille fjeset. Da vi kom inn fikk jeg en laaang og god klem med hele den lille kroppen klistret inn til meg. Så gikk vi og kikket på alle de faste postene i huset der det er ting han liker.

Øyeblikk far håper han husker hele livet.