Liten kommentar, stort lys

På tirsdag snakket jeg med ei dame som går i kirken på Riska.

Jeg hadde skrevet noe om Da Vinci-koden i menighetsbladet, og hun hadde også lest boka og var opprørt over mye stress på et lite døgn for hovedpersonene og syntes heller ikke det var spesielt logisk at Maria Magdalena skulle kunne få guddommelige barn.

"Kirken blir jo noe helt menneskelig slik," sa hun. "Det er jo å gå glipp av hele poenget. Det som er poenget med kirken er jo at den inneholder noe guddommelig."

Og der og da ble jeg glad på innsiden. Å drive kirke er en ganske menneskelig prosess på mange måter, men det er vidunderlig som hun sa: Kirken inneholder noe guddommelig.

Det er fantastisk, oppmuntrende og jeg tror også altså at det er sant.