Å begynne på rett plass
I dag begynte jeg for mildt på arbeid.
Jeg hadde hatt en lang arbeidsdag i går og var sliten. Derfor ble jeg liggende i senga til over åtte. På morgenen valgte jeg også å begynne med å gjøre noe jeg hadde lyst til og spilte data mens jeg spiste frokost.
Dagen inneholdt ikke mange ting med stort press, men utover ble det likevel hektisk. Preika til søndag måtte skrives på kortere tid og fire måneders reiseregninger ble ført etter middag, når jeg normalt skal være far.
Ei av favorittbøkene mine, "The Road Less Travelled" av Scott Peck, en amerikansk psykiater, skriver om å utsette gode opplevelser som et viktig prinsipp for å lykkes i livet. Hvis vi hele tiden begynner med å spise kremen på kaka, blir ettersmaken ikke så sjelden surere.
Derfor har jeg i det siste ofte prøvd å begynne arbeidsdagen med det jeg har minst lyst til å gjøre. Det virker. Jeg blir mindre stresset og mer effektiv.
Det løser ikke alle problemer. Å være prest er komplisert, med mange ansvarsområder. Hverdagen er preget av at vi er underbemannet i forhold til forventninger folk har til oss og ønsker vi har for hvordan det skulle vært å være prest. Det er kanskje ikke så unormalt, men det hender ofte det kniper med tid til viktige ting, at kveldene blir lange og arbeidsmiljølovens grenser for maksarbeidstid som et drømmeland i forhold til virkeligheten.
Derfor er det ekstra viktig å være effektiv. Det er ikke alltid jeg har mental energi til å være det, men i dag hadde jeg tjent på å begynne på bånn. Så hadde vi kanskje vært mindre slitne på slutten av dagen hele gjengen.
Jeg hadde hatt en lang arbeidsdag i går og var sliten. Derfor ble jeg liggende i senga til over åtte. På morgenen valgte jeg også å begynne med å gjøre noe jeg hadde lyst til og spilte data mens jeg spiste frokost.
Dagen inneholdt ikke mange ting med stort press, men utover ble det likevel hektisk. Preika til søndag måtte skrives på kortere tid og fire måneders reiseregninger ble ført etter middag, når jeg normalt skal være far.
Ei av favorittbøkene mine, "The Road Less Travelled" av Scott Peck, en amerikansk psykiater, skriver om å utsette gode opplevelser som et viktig prinsipp for å lykkes i livet. Hvis vi hele tiden begynner med å spise kremen på kaka, blir ettersmaken ikke så sjelden surere.
Derfor har jeg i det siste ofte prøvd å begynne arbeidsdagen med det jeg har minst lyst til å gjøre. Det virker. Jeg blir mindre stresset og mer effektiv.
Det løser ikke alle problemer. Å være prest er komplisert, med mange ansvarsområder. Hverdagen er preget av at vi er underbemannet i forhold til forventninger folk har til oss og ønsker vi har for hvordan det skulle vært å være prest. Det er kanskje ikke så unormalt, men det hender ofte det kniper med tid til viktige ting, at kveldene blir lange og arbeidsmiljølovens grenser for maksarbeidstid som et drømmeland i forhold til virkeligheten.
Derfor er det ekstra viktig å være effektiv. Det er ikke alltid jeg har mental energi til å være det, men i dag hadde jeg tjent på å begynne på bånn. Så hadde vi kanskje vært mindre slitne på slutten av dagen hele gjengen.
posted by Geir Skårland at 20:29
0 Comments:
Post a Comment
<< Home