Den som ikke er forberedt får svi

En sentral del av jobben min er å holde taler.

Det liker jeg. Jeg liker å skrive og å framføre. Stort sett tenker jeg ikke over at det er nifst.

I dag var en av de gangene jeg egentlig kunne tenkt meg å ha lukket munnen. Jeg hadde ikke helt funnet roen gjennom forberedelsene. Underveis merket jeg at manus ikke hang helt sammen og tenkte etterpå på tydelige forbedringsmuligheter.

Ja,ja. Jeg er glad det ikke er sånn ofte. Det er en utsatt posisjon å stå framfor folk så mye. De som er på gudstjeneste vet ikke hvordan uka mi har vært og hvilke muligheter jeg har hatt til å forberede noe godt. Det er det som irriterer meg - at hverdagen av og til er sånn at muligheten til å gjøre skikkelig arbeid rett og slett ikke er der. Det får jeg selv svi for, også når jeg ikke selv har laget oppgavelista.