Pseudo-Dionysios

Det kan være moro å lete i filosofiske avkroker.

For tiden leser jeg middelalderfilosofi på senga. Stort sett hopper filosofihistorien fra Augustin, via Thomas Aquinas og rett til Descartes. Det er mye spennende imellom.

Et navn jeg har støtt på av og til, men ikke visste noe om, er Pseudo-Dionysios, altså "Den falske Dionysios." Pseudo-Dionysios skrev under navn av å være disippel av apostelen Paulus, men det viser seg at han bygger på tanker som først kom flere hundre år senere, og det er han som har lånt av andre tenkere og ikke omvendt.

Det er ganske vanlig med pseudonyme skrifter - skrifter gitt ut under navn av en annen berømt person i denne perioden og det diskuteres ofte til og med i forhold til skrifter i Det nye testamente. Noen Paulusbrev, 2. Petersbrev og Johannes Åpenbaring er det for eksempel ganske vanlig å regne som skrifter forfattet av andre enn de som står som forfattere i navnet.

Selv om Pseudo-Dionysios altså ikke er den han gir seg ut for å være, er det interessant å lese om ham. Det han skriver må bedømmes ut fra kvaliteten på det, ikke etter hva forfatteren heter eller hvem han er.

Han har én viktig tanke. Heller ikke den har han kommet på helt selv, en som heter Proklus var først, men Pseudo-Dionysios er den som virkelig får gjennomslag i kirken for tanken om en via negativa til Gud - en vei til kunnskap om Gud som består av å si hva Gud ikke er. Tanken er nemlig at Gud er mye større enn våre ord, at vår forstand er begrenset og ikke kan fatte alt Gud er. Derfor må Gud avgrenses fra denne verden, og det gjør vi ved å si hva Gud ikke er. Selv de ordene vi bruker som sier mest om Gud, at han er god, evig osv. kan aldri bli dekkende.

Det synes jeg er en god tanke. Det er viktig å ha blikk for Gud som en som er større enn verden og større enn vår tenkning. Jeg hører sikkert til dem som legger relativt mye vekt på at vi skal bruke tanken - så langt den rekker - men likevel gir det en god følelse av å være inne på noe sant å tenke om Gud at vi aldri får kontroll på ham, at det er mye hos ham som ligger utenfor vår fatteevne. Det skal ikke brukes som unnskyldning for å lage uforståelig eller tåpelig teologi og etikk, det er ikke å plassere Gud over vår forstand, men under den, men det setter oss på rett plass i forhold til Han som er det høyeste og beste - og noe mer til og med enn det.

Og det kan vi lære hos Pseudo-Dionysios. Som altså fikk stor innflytelse i middelalderen - helt til myten om at han var disippel av Paulus sprakk. Noe kan likevel hentes ut av avkroken han nå befinner seg i. Det fins ofte interessante oppdagelser på sjeldent besøkte steder.