Ocean's Twelve

Rot. Dårlig planlagt.

Ocean's Eleven er stilig. Den har jeg sett to ganger. Den har litt av det samme som den første Mission Impossible-filmen - tekniske finesser brukt riktig, slik at du blir fascinert, men ikke føler du befinner deg på et NASA-seminar uten å være tekno-fanatiker.

George Clooney og Brad Pitt er også et godt utgangspunkt, men i Ocean's Twelve blir det alt for mange stjerner og personer. Figurene fungerer ikke sammen, og når Bruce Willis dukker opp blir det som et kjendisprogram, ikke en film.

Av handlingen er det nok meningen at vi skal forvirres og lure på hva som egentlig skjer, men alle vendingene gjør at filmen faktisk blir stillestående. Den ene overraskelsen etter den andre slår beina under det jeg hadde rukket å bli interessert i.

Midt i er det en del klossete forsøk på å lage en actionkomedie om til et drama. Indre dynamikk mellom de elleve-tolv i Ocean's gjeng er bare frustrerende. For mye dialog som aldri kommer noe sted.

Jeg var glad da filmen var ferdig, men syntes samtidig den inneholdt gode idéer. Den kunne vært reddet hvis man hadde snudd litt om på rekkefølgen problemene blir presentert i.

- Introdusér "The Nighthawk" fra begynnelsen, eventuelt med Le Marc i skyggen.
- Så kan skygge-Le Marcs konflikt med kona vises fram. Eventuelt uten datter.
- Rulletekst - der scenene med hva de elleve gjør nå kan kortes ned og danne bakgrunnen.
- Nighthawk varsler Benedict.
- Pitt og Clooney avslører sin egen plan fra begynnelsen
- Kineseren må utføre det stuntet Nighthawk gjorde mellom laserstrålene (filmens høydepunkt)
- Zeta-Jones kommer på banen

Så kan man la det skure og gå, med spenning i bagasjen og uten å være for sent ute med å gi slutten mening. Dårlig skrevet, middels gjennomført, absolutt nok med Eleven, men lag gjerne Thirteen - med en annen regissør og manusforfatter.