Eventyret om prinsesse Krav og prinsesse Tusen Takk
Eventyret om prinsesse Krav og prinsesse Tusen Takk
Preken, 17. mai 2006, Høle kyrkje
Dette heilage evangeliet står skrive hjå evangelisten Johannes, i det tolvte kapitlet.
Jesus sa: «Endå ei lita stund er lyset mellom dykk. Gå så lenge de har lyset, så ikkje mørkret skal falla på dykk. Den som går i mørkret, veit ikkje kvar han kjem av. Tru på lyset så lenge de har lyset, så de kan bli born av lyset.» Då Jesus hadde sagt dette, gjekk han bort og løynde seg for dei
En perfekt tolkning av denne teksten som passe på 17. mai, det tror eg nesten ikkje fins. Men eg har dikta et eventyr som passe te 17. mai og kanskje litt te denne teksten.
I et land langt borte og høyt oppe, i et slott med så mange tårn at selv Walt Disney ville hatt problemer med å tegne det, bodde prinsesse Krav og prinsesse Tusen Takk.
Prinsesse Krav bodde i et stort, rosa soverom, med speil med gullkanter på veggene, en stor, myk seng som hun kunne ligge både på langs og på tvers av, og hun hadde stressede tjenere som hele tiden løp inn og ut av rommet for å skaffe henne det hun spurte om.
Prinsesse Tusen Takk bodde i et litt mindre, men litt koseligere soverom, med fine lamper og bilder på veggene, og mange ting hun hadde fått. Det var så kjekt å gi til prinsesse Tusen takk.
De to prinsessene hadde hørt at det et sted i verden skulle finnes et annet slott, et fortryllelsesslott, der prins Gave bodde og kunne gi alle det de innerst inne lengtet etter. Prinsesse Tusen takk va glad i få ting, og prinsesse Krav hadde mange ting hu ønska, så de bestemte seg for å dra ut og leida itte dette slottet.
De to ønska seg ei vogn med fire hester foran og myke seter med rødt fløyelstrekk Så drog de av gårde.
Etter en stund kom de til båten de skulle ta for å komme til en annen del av verden der de tenkte ønskedrømslandet måtte ligge. Båden hadde en kaptein som var både grisk og sleip, og han krevde så mye for reisen at de ikke ville komme fram hvis de skulle betale den billettprisen han forlangte, 7000 gullstykker.
”Gi oss rabatt”, sa prinsesse Krav og så så streng ut at den slemme kapteinen ikke torde annet enn å gi dem litt rabatt. ”Tusen takk”, sa prinsesse tusen takk så fint, og va så hyggelige mot kapteinen at de fekk mye gratis service underveis.
Så kom te et land langt ute og rett fram. Men der va havnen de kom inn, var det ingen som visste hvor ønskedrømlandet var henne. Det var i hvert fall ikkje der, for der va der alt for varmt, alt for ensformige mad og lide å finna på på kveldane. Ingen av dei de møtte tenkte de va i nærheden av ønskedrømslandet.
Prinsesse Krav og Prinsesse Tusen Takk bestemte seg for å reisa te landet midt i og ront omkring, for å se om det va bedre. For å reisa der måtte de ta fly.
På flyet fikk de trange seter og lite å spise. Det var ingen ledige billetter på 1. klasse, og prinsesse Krav maste om at de var prinsesser og fortjente bedre behandling. Til slutt var det noen på 1. klasse som ble så lei av å høre på klagingen der bak at de byttet plasser med de to prinsessene. ”Tusen takk” sa prinsesse tusen takk, og så letta stemningen veldig.
Det var flere prinsesser på 1. klasse i dette flyet. Ikke langt fra dem satt prinsesse Klok, prinsesse Hjelpsom og prinsesse Eventyr. De va og på jakt itte ønskedrømslandet og å møta prins Gave, men de visste heller ikkje veien.
Jeg tror at vi må hjelpe hverandre hvis vi skal finne ønskedrømslandet, sa prinsesse Hjelpsom. ”Jeg tror at vi må vite hva vi vil og si veldig tydelig fra” sa prinsesse Krav. ”Jeg synes det landet vi kommer fra egentlig likner veldg på ønskedrømslandet sa prinsesse Tusen takk, så hvis vi finner noe som likner på det…
Så fortalte hun litt om hvordan de hadde det på slottet, og jo mer hun fortalte, jo mer fikk de andre lyst til å reise dit, bortsett fra prinsesse Krav, som slett ville til et helt annet sted.
Det endte med at de snudde og reiste tilbake til slottet der de to prinsessene kom fra. De kjente seg hjemme med en gang. Hvordan er dette slottet blitt så flott, spurte prinsesse Hjelpsom. Det er jo som et Eventyr, sa prinsesse Eventyr og prinsesse Klok.
Jo, sa prinsesse Tusen Takk, dette slottet er bygget av ønskene til alle som bor her. Vi vet ikke hvem som bygger, bare at mange av ønskene våre blir virkelighet.
”Men hvorfor har jeg ikke fått det jeg innerst inne lengter etter”, spurte prinsesse Krav. Jeg spør etter både det ene og det andre, alt jeg kan tenke på, men jeg blir aldri fornøyd.
Jeg er veldig glad for alt du har spurt om, sa prinsesse Tusen Takk. Det har skapt mye flott her på slottet, men jeg er mest fornøyd fordi det er så mye her å takke for, ikke fordi jeg har fått alt jeg ville ha.
Da skjønte prinsesse Klok at de var kommet til et stedet der de kunne få det de innerst inne lengtet etter. Men å ha glede av det, det fikk ingen uten å være takknemlige.
Preken, 17. mai 2006, Høle kyrkje
Dette heilage evangeliet står skrive hjå evangelisten Johannes, i det tolvte kapitlet.
Jesus sa: «Endå ei lita stund er lyset mellom dykk. Gå så lenge de har lyset, så ikkje mørkret skal falla på dykk. Den som går i mørkret, veit ikkje kvar han kjem av. Tru på lyset så lenge de har lyset, så de kan bli born av lyset.» Då Jesus hadde sagt dette, gjekk han bort og løynde seg for dei
En perfekt tolkning av denne teksten som passe på 17. mai, det tror eg nesten ikkje fins. Men eg har dikta et eventyr som passe te 17. mai og kanskje litt te denne teksten.
I et land langt borte og høyt oppe, i et slott med så mange tårn at selv Walt Disney ville hatt problemer med å tegne det, bodde prinsesse Krav og prinsesse Tusen Takk.
Prinsesse Krav bodde i et stort, rosa soverom, med speil med gullkanter på veggene, en stor, myk seng som hun kunne ligge både på langs og på tvers av, og hun hadde stressede tjenere som hele tiden løp inn og ut av rommet for å skaffe henne det hun spurte om.
Prinsesse Tusen Takk bodde i et litt mindre, men litt koseligere soverom, med fine lamper og bilder på veggene, og mange ting hun hadde fått. Det var så kjekt å gi til prinsesse Tusen takk.
De to prinsessene hadde hørt at det et sted i verden skulle finnes et annet slott, et fortryllelsesslott, der prins Gave bodde og kunne gi alle det de innerst inne lengtet etter. Prinsesse Tusen takk va glad i få ting, og prinsesse Krav hadde mange ting hu ønska, så de bestemte seg for å dra ut og leida itte dette slottet.
De to ønska seg ei vogn med fire hester foran og myke seter med rødt fløyelstrekk Så drog de av gårde.
Etter en stund kom de til båten de skulle ta for å komme til en annen del av verden der de tenkte ønskedrømslandet måtte ligge. Båden hadde en kaptein som var både grisk og sleip, og han krevde så mye for reisen at de ikke ville komme fram hvis de skulle betale den billettprisen han forlangte, 7000 gullstykker.
”Gi oss rabatt”, sa prinsesse Krav og så så streng ut at den slemme kapteinen ikke torde annet enn å gi dem litt rabatt. ”Tusen takk”, sa prinsesse tusen takk så fint, og va så hyggelige mot kapteinen at de fekk mye gratis service underveis.
Så kom te et land langt ute og rett fram. Men der va havnen de kom inn, var det ingen som visste hvor ønskedrømlandet var henne. Det var i hvert fall ikkje der, for der va der alt for varmt, alt for ensformige mad og lide å finna på på kveldane. Ingen av dei de møtte tenkte de va i nærheden av ønskedrømslandet.
Prinsesse Krav og Prinsesse Tusen Takk bestemte seg for å reisa te landet midt i og ront omkring, for å se om det va bedre. For å reisa der måtte de ta fly.
På flyet fikk de trange seter og lite å spise. Det var ingen ledige billetter på 1. klasse, og prinsesse Krav maste om at de var prinsesser og fortjente bedre behandling. Til slutt var det noen på 1. klasse som ble så lei av å høre på klagingen der bak at de byttet plasser med de to prinsessene. ”Tusen takk” sa prinsesse tusen takk, og så letta stemningen veldig.
Det var flere prinsesser på 1. klasse i dette flyet. Ikke langt fra dem satt prinsesse Klok, prinsesse Hjelpsom og prinsesse Eventyr. De va og på jakt itte ønskedrømslandet og å møta prins Gave, men de visste heller ikkje veien.
Jeg tror at vi må hjelpe hverandre hvis vi skal finne ønskedrømslandet, sa prinsesse Hjelpsom. ”Jeg tror at vi må vite hva vi vil og si veldig tydelig fra” sa prinsesse Krav. ”Jeg synes det landet vi kommer fra egentlig likner veldg på ønskedrømslandet sa prinsesse Tusen takk, så hvis vi finner noe som likner på det…
Så fortalte hun litt om hvordan de hadde det på slottet, og jo mer hun fortalte, jo mer fikk de andre lyst til å reise dit, bortsett fra prinsesse Krav, som slett ville til et helt annet sted.
Det endte med at de snudde og reiste tilbake til slottet der de to prinsessene kom fra. De kjente seg hjemme med en gang. Hvordan er dette slottet blitt så flott, spurte prinsesse Hjelpsom. Det er jo som et Eventyr, sa prinsesse Eventyr og prinsesse Klok.
Jo, sa prinsesse Tusen Takk, dette slottet er bygget av ønskene til alle som bor her. Vi vet ikke hvem som bygger, bare at mange av ønskene våre blir virkelighet.
”Men hvorfor har jeg ikke fått det jeg innerst inne lengter etter”, spurte prinsesse Krav. Jeg spør etter både det ene og det andre, alt jeg kan tenke på, men jeg blir aldri fornøyd.
Jeg er veldig glad for alt du har spurt om, sa prinsesse Tusen Takk. Det har skapt mye flott her på slottet, men jeg er mest fornøyd fordi det er så mye her å takke for, ikke fordi jeg har fått alt jeg ville ha.
Da skjønte prinsesse Klok at de var kommet til et stedet der de kunne få det de innerst inne lengtet etter. Men å ha glede av det, det fikk ingen uten å være takknemlige.
posted by Geir Skårland at 18:52
0 Comments:
Post a Comment
<< Home